Ja, da er første helgen i England overstått. Vi hadde vorspiel hos meg i går for å bli bedre kjent med hverandre. Vi reise ut i byen og danset, drakk og storkoste oss - og kjenner på formen at det var en superkveld for å si det sånn, selv om ikke akkurat hodet er enig i det.Nå kjenner jeg veldig at jeg savner de hjemme, mamma, pappa, søsteren min og den aller dyrebareste samboeren min - men jeg er så heldig at jeg har med meg 2 utrolig flotte, snille og herlige jenter som gjør min hverdag verdt og leve i England, rett og slett. Jeg synes det er en fin ting at internasjonalt servicekontor (reisut.no) sender lærlinger i grupper - og ikke motsatt da det gjør det enklere å sosialisere samt utforske landet.
Meen takk og lov for at jeg har skype. Bruker programmet som et kommunikasjonsmiddel i forbindelse med å prate med min kjære og alle andre der hjemme som jeg av og til savner.

...I morgen starter vi på siste uken med språkskole - og det synes jeg for min del er greit. Fra starten av ble vi jo plassert i klasser etter
våres skriftlige og muntlige nivå - og jeg synes det var vanskelig å holde følge i begynnelsen for alt gikk fort og gæli - men nå går det bedre og jeg er reden for uka som kommer!
Nå er det natta for min del. Opp tidlig i morgen :-) Håper du liker bloggen min!
Ja, her har du laget deg en fin blogg, Ruth!
SvarSlettDe første ukene er nok de hardeste når det gjelder savnet av familie og venner her hjemme. Samtidig er det bra at du ser det postitive i dette, og at dere har fått en veldig unik mulighet.
Mvh
Tonje-Eilin Løkken